krisemaksimering..

kjemmer på de mørkeste og mest destruktive sidene i meg akkurat nå! Ansiktet mitt krølles liksom sammen og hvis jeg ikke anstrenger meg for å puste så nekter liksom kroppen å ta imot åndedragene. Drama-queeeeeeen, thats me! Verden raser sammen og går videre, uansett!

det er vel slik man kjenner at man lever, antagelig. Jeg lever nok utrolig mye!

tiden løper fortere når lufta er tynn!

tiden løper fra meg, tenkte jeg her om dagen. Hva betyr egentlig det? Jeg har lært at visualisering er viktig, men klarte ikke helt å visualisere dette!

Men et tegn på at tiden løper fra meg, er at jeg ikke har blogget på flere mnd. Men så har jeg blitt inspirert av grusomme Marit sin iherdige blogging i desember og Håvard sin Belize-blogg. Jeg vedder på at de har det like travelt som meg... Hvorfor løper ikke tiden fra dem på samme måte? Er det fordi det er tynnere luft her oppe i høyden?

I såfall skal jeg skaffe meg en surstoff-flaske, tror jeg. Det hadde vært et sjakktrekk før jul også. Til tross for ingen blogging, løp tiden likevel i maratonfart. Og det selv om jeg tilbrakte en del tid på Hamar, hvor luften ikke er riktig så tynn...