Myhrtun Familiebarnehage

den nyutdannede læreren, assistenten og alle barna deres + et par til.

DER var Emrik, ja...

Ris på rompa!

Kald rompe kan bøtes på ved å legge på en tøypose, fyllt med ris som er varmet på micro'n i 5 minutter.

Funker også på andre kalde kroppsdeler! En ganske fantastisk oppdagelse! Syssler med tanken på å lage meg ristøfler nå... men så så jeg plutselig at man selger usb-tøfler. Kan plugges inn i pc'n og varmes opp via usb-kabelen... Fantastisk!

http://www.dingz.no/290432/hete-usb-tofler


:-)

krisemaksimering..

kjemmer på de mørkeste og mest destruktive sidene i meg akkurat nå! Ansiktet mitt krølles liksom sammen og hvis jeg ikke anstrenger meg for å puste så nekter liksom kroppen å ta imot åndedragene. Drama-queeeeeeen, thats me! Verden raser sammen og går videre, uansett!

det er vel slik man kjenner at man lever, antagelig. Jeg lever nok utrolig mye!

tiden løper fortere når lufta er tynn!

tiden løper fra meg, tenkte jeg her om dagen. Hva betyr egentlig det? Jeg har lært at visualisering er viktig, men klarte ikke helt å visualisere dette!

Men et tegn på at tiden løper fra meg, er at jeg ikke har blogget på flere mnd. Men så har jeg blitt inspirert av grusomme Marit sin iherdige blogging i desember og Håvard sin Belize-blogg. Jeg vedder på at de har det like travelt som meg... Hvorfor løper ikke tiden fra dem på samme måte? Er det fordi det er tynnere luft her oppe i høyden?

I såfall skal jeg skaffe meg en surstoff-flaske, tror jeg. Det hadde vært et sjakktrekk før jul også. Til tross for ingen blogging, løp tiden likevel i maratonfart. Og det selv om jeg tilbrakte en del tid på Hamar, hvor luften ikke er riktig så tynn...

så lenge det smaker godt....

I går hadde mamsen bursdag. Det var på sin plass å bake en kake, syns vi! Hans Kristian, Lars Emil og jeg satte i gang og lagde kakerøre. Vi hadde bestemt oss for en egenkomponert eplekake med hjemmelagd vaniljekrem til. Ja, ungenes hjelp begrenset seg stort sett til å slikke bollen, selv om Lars Emil mente at "teknisk sett, så hjelper vi deg".

Etter et par timer kunne vi stolte konstantere at kaken så fantastisk ut og at vaniljekremen ble perfekt. Et håndkle over kaken, blomst og bursdagskort klart, ut i bilen, blide og fornøyde med oss selv.

Da skjer det: Jeg har plassert kaken i baksetet, bare tull å bruke kaketine for denne lille turen. Fiona hopper forbi meg inn i bilen og lander med bakbeina midt i kaka....søren smelle!

Ungene kalte kaken "påtråkket Fiona-kake" og litt trøst var det at mammas konfektkake så enda verre ut. Det er ikke utseendet som teller...

Emrik!

17. mai morgen startet med minstemann som veldig ivrig løp inn til storebror og hesblesende kom med følgende spørsmål: "Lars Emil? Husker du at du var med i min drøm?"

å spenne, var spent
konversasjon på kjøkkenet et par timer senere, etter at poden hadde vært i garasjen på skattejakt:
- Mamma, kan denne musefella smekke meg?
-Nei, den må være spent for at den skal smekke....(ganske opptatt med viktigere ting)
-??? (ser veldig forskrekket ut, mens han gransker fella for å se om den er "spent"...)
-ja, jeg mener at man må spenne den for at den skal være farlig...

Emrik legger fella bestemt ned på gulvet og "spenner" til den det han makter.....

Jada, det var jo det jeg sa...